Hei!!
Som et glødende inferno fylte hun det hvite legeme og fortærte det sakte, meget sakte, fiber for fiber. Vi kan døyve angsten, skjule oss for lyset, selv om mørket skremmer oss er det der, i de innerste krinkelkrokene at vi finner sannheten, om hva, tja, bare sannhet, uforfalsket mørk sannhet. For vi lever i mørket, dypt der inne venter fremdeles en koffert på sin eier.
:)Helge

Takk for dine ord min vismann. Du kan bli husskald hos meg når jeg blir rik. Da kan du sitte foran peisen i min mitt lille hus å gjögle med ord og röyke pipe, mens vi diskuterer Descartes, Spinoza og Castaneda.

Å herre gud, jeg føler meg komplett idiot når jeg skal være taler nr 3 etter de to foregående her....holder det at jeg likte det?
mvh Julie

Det holder Julie.

Bra! Prøver å komme sterkere tilbake en annen gang. :) Julie

Hei!!
Drømmenes kvinne, på en fremmed planet, i feil univers. Solen; nådeløs hviler hun øye mot mitt, bare et kort sekund, så vinner hun også denne kamper. Kvinne hvorfor slår du blikket ned, i denne gyldne stund vil jeg betrakte din sjels speil.
:)Helge

Gjenklang

liket
av tidligere skygger
vandret forbi i stillhet
bade i mitt eget støv
forsiktig
forsiktig
ikke knus meg når jeg
er så liten!

..........ja, sånn var det! mvh Julie

Takk. Det var fine innslag fra Julie og Helge. Om det er noen andre der ute på verdensveven som ønsker å komme med konstruktiv kritikk av dette fotografi; eller bare har et lite stykke poesi å formidle med oss og resten av verden, så er det bare å gripe sjansen. Her er vi åpne, frie og glade, men også en smule innadvendte, fastlåste og triste i blandt. Det eneste vi mangler er god urtete, slåbrokk og gode tørre kjeks. Sikkert på at vi kunne plundre i timesvis om livet, kunsten og kjærleiken.

Hilsen fra Stockholm City

Livets trivialiteter, åndsløs vandring på Kudam, jakten på glede, eller kanskje lykke?
Jeg liker måten du skriver på, et hakk bedre enn mange som tror de er noe. Det er mange ganger en nydelse å tygge på formuleringene dine, sanselig lykke.
Jeg tenker på flere låter fra Doors når jeg ser på solen på bildet ditt.

Stockholm, heller Berlin, jeg har forresten fremdeles en koffert der, hilsen
:)Helge

En gang iblant løfter insektfotografen hodet fra bakken og roper: Hurra! (Gammelt jungelord.)

Når entomologen setter inn nådestøtet og viser puritaner glede; ja da det er det bare å sole seg i glansen, drikke varm sjokolade og sette på en gammel LP skive med små funky jazz.
Og takk for dine vene ord Helge; jeg kan prøve å ta med den kofferten neste gang jeg befinner meg i den skjønne tyske hovedstad. Auf Wiedersehen.

!