Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_472652} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Tja, hva er det du forsøker å oppnå med bildet? Mulig jeg er amputert i fantasien, men jeg ser ikke uten videre hva som fikk deg til å ta dette bildet.
Som arkitekturfoto - tja. Som gatefoto - kanskje. Som abstrakt - nei.
Ulf F.
Jeg takker deg for kritikken. Samtidig vil jeg utfordre deg på at du utdyper ditt "tja", og "kanskje", eller så er jeg redd for at din kritikk blir uten verdi. Jeg mottar med glede alle faglige konkrete og positive innspill, der du utdyper hvorfor du mener det du mener.
Roy Helge R.
Ja gjerne, men jeg vil ikke kritisere bildet som et arkitekturfoto om det ikke er ment som det. Jeg vil heller ikke kritisere det som gatefoto hvis det ikke er ment som det. Det blir for mye å anta eller gå inn i.
Ulf F.
Vi satser på et gatefoto
Roy Helge R.
Nå sitter jeg jo dypt i det og er nødt til å ta meg tid til a kikke nøye på det. Hehe. Stor i kjeften har jeg alltid vært.
Midt i sitter det to personer og helt klart nyter sola. Bakgrunnen er en rettlinjet og geometrisk ren. På høyre side har du tatt med en grønn gatelampe fra en annen stilepoke, og på venstre side er det en prosaisk skyvedør og røykebøtte.
Jeg er en sterk forkjemper for at noe av det mest interessante å ta bilde av er mennesker. Mennesker og ansikter er i vår arts-sjåvinisme det vi trekkes mot. Så også her. Jeg blir trukket mot personene som sitter der. Jeg aner en litt alvorlig samtale av ansiktene og jeg blir nyskjerrig på hva de snakker om. Det synes jeg er veldig bra. Den lille disharmonien med to forskjellige sokker er noe av det som hever intrykket til noe interessant, noe med en historie.
Innrammingen av personene er jeg mindre fortrolig med. Det er selvsagt noe man ikke alltid kan gjøre noe med ute i det virkelige liv, men kanskje finnes det andre vinkler. Det jeg forstyrres mest av er den åpne døra på venstre side. En åpen dør er noe transient - noe som fører til en forandring, eller en invitasjon. Det er en potensiell aktivitet som jeg føler trekker fokus bort fra personene (og sokkene).
Kanskje er ikke døra hele forklaringen. På andre sida står det en grønn gatelampe. Ikke noe galt i den, men det er et lite stilkræsj som har fått plass akkurat innenfor ramma. Det er kanskje døra og lampa til sammen som skaper støy i mitt hode sett i sammenheng med den rolige rettvinklede hovedbakgrunnen.
Men jeg er også enig med deg i valgene. Du kan egentlig ikke gå særlig mye nærmere personene uten å miste miljøet siden det er så få elementer i selve bygningen. Miljøet er jo den viktigste faktoren i gatefoto i tillegg til mennesker.
Alt i alt så synes jeg det kanskje fungerer. (hehe) Helt subjektivt selvsagt, men er ikke all kritikk det?
Ulf F.
Jeg takker for en god og konstruktiv kritikk. Litt om bakgrunnen, dette bildet er tatt under Nikon walk i Bergen. Huset, om man kan si det, er et del av et underjordisk parkeringsanlegg. Her var det vel det moderne uttrykket, fargen og nettopp to forskjellige sokker som fanget blikket mitt. På det tidspunktet hadde jeg tatt ca 300 bilder og konsentrasjonen var vel ikke helt på topp. Det gjorde at lampen kom med. For meg var det nok de to som satt der og kulet i solen, som ble hovedmotivet, og ble en sterk kontrast mot strenge geometriske linjer i huset og kontrasten i den metalliske fargen.
Takk for en utmerket kritikk
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Som arkitekturfoto - tja. Som gatefoto - kanskje. Som abstrakt - nei.
Midt i sitter det to personer og helt klart nyter sola. Bakgrunnen er en rettlinjet og geometrisk ren. På høyre side har du tatt med en grønn gatelampe fra en annen stilepoke, og på venstre side er det en prosaisk skyvedør og røykebøtte.
Jeg er en sterk forkjemper for at noe av det mest interessante å ta bilde av er mennesker. Mennesker og ansikter er i vår arts-sjåvinisme det vi trekkes mot. Så også her. Jeg blir trukket mot personene som sitter der. Jeg aner en litt alvorlig samtale av ansiktene og jeg blir nyskjerrig på hva de snakker om. Det synes jeg er veldig bra. Den lille disharmonien med to forskjellige sokker er noe av det som hever intrykket til noe interessant, noe med en historie.
Innrammingen av personene er jeg mindre fortrolig med. Det er selvsagt noe man ikke alltid kan gjøre noe med ute i det virkelige liv, men kanskje finnes det andre vinkler. Det jeg forstyrres mest av er den åpne døra på venstre side. En åpen dør er noe transient - noe som fører til en forandring, eller en invitasjon. Det er en potensiell aktivitet som jeg føler trekker fokus bort fra personene (og sokkene).
Kanskje er ikke døra hele forklaringen. På andre sida står det en grønn gatelampe. Ikke noe galt i den, men det er et lite stilkræsj som har fått plass akkurat innenfor ramma. Det er kanskje døra og lampa til sammen som skaper støy i mitt hode sett i sammenheng med den rolige rettvinklede hovedbakgrunnen.
Men jeg er også enig med deg i valgene. Du kan egentlig ikke gå særlig mye nærmere personene uten å miste miljøet siden det er så få elementer i selve bygningen. Miljøet er jo den viktigste faktoren i gatefoto i tillegg til mennesker.
Alt i alt så synes jeg det kanskje fungerer. (hehe) Helt subjektivt selvsagt, men er ikke all kritikk det?
Takk for en utmerket kritikk